Hvordan seks millioner parisere havnet i katakombene i Paris

Stein til byen, hull under den

Mye av det gamle Paris er bygd av en lys kalkstein som ligger like under venstre bredd. Geologene kaller den lutetisk kalkstein, etter Lutetia, romernes navn på byen. Steinhoggere tok den ut fra middelalderen og framover.

Først arbeidet de i åpne groper. Etter hvert som byen bredte seg over bruddene, gikk utgravingen under jorda og fulgte steinen i lange ganger, holdt oppe av søyler av fjell som ble stående igjen. Gjennom århundrene strakte tunnelene seg under hele bydeler.

De gamle bruddene går over rundt 300 km under Paris. Dette nettverket av tidligere gruver får den korte strekningen besøkende går i dag, til å virke liten.

Da gatene begynte å rase sammen

På 1770-tallet var de forlatte gangene blitt en reell fare. Veistrekninger over gamle brudd raste sammen, og hus fulgte med. Ingen kunne lenger late som om hullene var noen andres problem.

I 1777 opprettet kongemakten Inspection Générale des Carrières, et kontor som skulle kartlegge bruddene og stive dem av. Arbeiderne bygde murer og søyler under gatene. Innhugde gatenavn og årstall merker fortsatt noen av gangene langs ruten for besøkende.

En kirkegård ingen kunne bruke lenger

Over bakken hadde Paris et problem til. Cimetière des Innocents, nær dagens Les Halles, hadde tatt imot de døde fra mange sogn i århundrer, og den var sterkt overfylt.

Naboene klaget over lukten og over fukt som trengte inn i kjellerne rundt. Etter år med protester ble kirkegården stengt, og myndighetene måtte finne et sted å gjøre av det den rommet.

Svaret lå sør for den gamle byen. Bruddene under Tombe-Issoire-området sto tomme og ble allerede forsterket. De lå nær tollporten som het Barrière d'Enfer, godt unna det trange sentrum.

Knokler flyttet om natten

Fra 1786 ble levningene gravd opp fra Innocents og kjørt sørover. Flyttingen skjedde om natten, og ved bruddene ble knoklene tømt ned gjennom sjakter til gangene under.

Andre sognekirkegårder i Paris ble tømt på samme måte i tiårene som fulgte. Til sammen rommer ossuariet levningene av rundt 6 millioner mennesker. Alle guider og turbeskrivelser gjentar det tallet.

Nesten ingen av disse menneskene kan navngis. Skilt under jorda oppgir hvilken kirkegård hver del kom fra og når den ble flyttet, og mer personlig blir det knapt.

Vegger av hodeskaller og lange knokler

Først lå knoklene i hauger. Den ryddige ordningen besøkende fotograferer, kom senere, under Louis-Étienne Héricart de Thury, som ledet bruddtilsynet tidlig på 1800-tallet.

Folkene hans stablet de lange knoklene til vegger og satte rader av hodeskaller inn i dem som bånd og mønstre. Bak de pene fasadene ligger resten av levningene løst, stablet dypt inn i gangene.

Han satte også opp skilt med vers og sitater, de fleste om døden og tiden som går. Mange er på fransk eller latin, så en guide som oversetter dem, gir vandringen mye mer innhold.

Døråpningen som ber deg stanse

Inngangen til selve ossuariet bærer den mest siterte linjen under jorda. Over døråpningen står det hogd inn “Arrête ! C'est ici l'empire de la mort”, omtrent “Stans! Her er dødens rike”.

Før denne døråpningen går du en lang strekning med nakent steinbrudd. Etter den begynner knoklene, og de tar knapt slutt før du nærmer deg utgangen. Vår gjennomgang av ruten steg for steg viser hvor hver del kommer.

Ossuariet har tatt imot besøkende siden tidlig på 1800-tallet, selv om besøkene først var sjeldne. Med tiden ble det et av byens museer, og i dag drives det av Paris Musées.

Et navn som spiller på helvete

Plassen over inngangen har sin egen historie. Den gamle tollporten het Barrière d'Enfer, og Enfer betyr helvete på fransk, et passende navn på en dør inn til de døde.

Senere ble plassen oppkalt etter oberst Denfert-Rochereau, en helt fra beleiringen av Belfort, og det nye navnet høres nesten likt ut. Wikipedia-artikkelen om Place Denfert-Rochereau forteller resten av plassens historie.

Hvorfor historien treffer bedre med en guide

Billetten uten guide fra ~36 € gir deg adgang med audioguide, og den dekker det grunnleggende godt nok. Den kan ikke svare på et spørsmål om ett bestemt skilt, eller om en utskjæring du la merke til på veggen.

Walks’ tur med spesialtilgang fra ~134 € er den billigste måten å høre historien fra en guide på. Den har 4,7 fra 1 000+ omtaler på GetYourGuide og åpner områder som er stengt for vanlige besøkende.

Memories France, vårt valg, holder gruppene på høyst sju bak de låste portene. Hvordan de to står seg mot hverandre, finner du i vår guide til gruppestørrelser og på prissiden. Siden vår om billett eller levende guide veier billetten opp mot begge.

Familier bør kanskje lese notatene våre om å ta med barn inn i et ossuarium før de bestiller. Historien treffer en tiåring annerledes enn en voksen.